 |
| Aynur Dogan begynte å synge mens
kurdisk språk ennå var forbudt i Tyrkia. Nå
omfavnes hun av et stadig voksende publikum, både
i hjemlandet og i Europa. |
Tyrkershots
Denne høsten kommer Istanbul til
Stockholm, Oslo og en videobutikk nær deg.
I et nedlagt hamam synger Aynur Dogan og gir
stemme og ansikt til en ny generasjon kurdere. Hun ga ut sitt
første soloalbum i 2004, med tittelen Keça
Kurdan - "kurdiske jenter". Tittelsporet ble
snart forbudt av en tyrkisk domstol ettersom budskapet om
at kurdiske kvinner ikke lenger skal finne seg i å behandles
som annenrangsborgere, tydeligvis ble for sterkt. Saken ble
nok ikke bedre av at teksten var skrevet av Sivan Perwer,
protestsangeren som har vært kurdernes musikalske samlingspunkt
i mer enn tredve år, og som nesten like lenge har måttet
leve i eksil i Sverige. Men Aynur Dogan og plateselskapet
fikk forbudet opphevet i neste instans, og siden har Dogan
bare fått et stadig større publikum, ikke bare
i Tyrkia, men i hele Europa for øvrig.
Aynur Dogan er da også en av de du kan møte i
dokumentarfilmen Crossing the Bridge - the sound of
Istanbul. Den er laget av den tysk-tyrkiske regissøren
Fatih Akin, ble vist under fjorårets Bergen Internasjonale
Filmfestival, og er nå å få på dvd.
Fortelleren i dokumentaren er Alexander Hacke fra den tyske
gruppa Einstürzende Neubauten, som streifer rundt i verdensmetropolens
bakgater med opptaksutstyr og åpne ører. Han
har en gjesteopptreden som bassist i det neo-psykedeliske
folkrockbandet Baba Zula, han får Tyrkias legendariske
sanger Sezen Aksu med på en sjelden live-opptreden,
han diskuterer forskjellene mellom tyrkisk og amerikansk hip
hop med rapperen Ceza, og han sniker seg altså inn i
hamamen når Aynur Dogan fyller den med sin overjordisk
vakre stemme.
Istanbul er en hub der alt begynner og slutter, og broen over
Bosporusstredet blir et symbol på alle de kulturelle
strømningene som har flytt gjennom byen i århundrer.
Her møtes Europa og Asia, øst og vest, folkemusikk
og moderne uttrykk, storbyfestivaler og landsbypuber, og framfor
alt det mangfoldet av etnisiteter som utgjør Tyrkia,
enten myndighetene liker det eller ikke: tyrkere, persere,
syrere, armenere, kurdere, sigøynere, nord-afrikanere
og alle de andre.
Aynur Dogan var å høre tidligere i år på
Södra teatern i Stockholm, som denne høsten og
neste vår har egne Istanbul-kvelder. Dra dit om du har
anledning - programmet er utrolig spennende. Eller finn veien
til Blå lørdag 4.november, når Bugge Wesseltoft
har invitert tyrkiske musikkvenner, og de sammen har ambisjoner
om å gjenskape lyden av Istanbul.
(Ny tid, høsten 2006)
|
