Det er istid for det unge organisasjonslivet i homo-Tromsø. Både student- og ungdomsgruppa ligger i dvale, og et eget utested er ennå bare en liten drøm. Likevel finner de unge homsene og lesbene hverandre - først og fremst via internett.

- Jeg traff både Linda og Mona gjennom nettet, forteller Veronica Pedersen (24). Takket være bekjentskapene fra chatten hadde hun noen som tok imot henne da hun kom ut i høst. Og hun fikk en varm velkomst - det overrasket henne faktisk hvor imøtekommende alle var.
- Det som er bra med internett, er at du kan komme inn i miljøet steg for steg, sier Frode Reinhardtsen (22), mens de andre nikker.
Vi sitter på kafeen Amtmandens datter midt i Tromsø sentrum - tolv unge homser og lesber i alderen 17 til 26 år, pluss Blikk. Denne gjengen utgjør en liten andel av de drøye 200 fra Troms fylke som har logget seg på nettstedene Gaydate og Radiator. 200 er kanskje ikke spesielt mange, men de er viktige for hverandre.
- Det er alltid gøy når det kommer nye folk, for eksempel ved semesterstart, ler Linda Johansen (25).
For Tromsø er studentbyen framfor noen. Verdens nordligste universitet er kjent for å gå nye akademiske veier og lokker 6000 studenter til seg fra hele landet. I tillegg har Høgskolen i Tromsø 2600 studenter.
Det igjen har ført til et yrende konsert- og uteliv i byen, med barer og kafeer tett i tett langsmed Storgata og sidegatene. Utestedene har sjarmerende navn man ikke behøver å ha kurs i italiensk for å klare å uttale - Driv, Subsirkus, Strøket, Markens grøde, Barske glæder og Meieriet, for å nevne noen. Og overalt henger det konsertplakater: Palace of Pleasure, Bel Canto, Vamp, ekstrakonsert med Briskeby, turnestart for D'Sound. I en befolkning på 60 000 har de unge visst å gjøre seg gjeldende.

Ser etter lokaler
Men homoplassen mangler altså, og dermed kan det være vanskelig å få øye på homsene og lesbene i bybildet. Linda har imidlertid sett det hun mener må være egnete lokaler: en liten, nedlagt urmakerforretning i Fincken-format i Storgata. Hun jobber allerede som bartender på Mack-kjelleren og flytter gjerne aktivitetene over til et homosted. Og Rigmor Caspersen (23) melder seg med en gang frivillig som dørvakt, så hva venter de egentlig på? Penger?
- Nei, vi må bare finne ut hvordan vi skal komme i gang, nikkes det samstemt rundt bordet. Det økonomiske tror de nok skal ordne seg.
- Det har vist seg å være vanskelig å få folk til å ta ansvar, sier Kari Helene Skog (22).
- Man må jo stikke seg fram, og da blir man veldig fort synlig. Akkurat nå ligger ungdomsgruppa på is, men den skal forhåpentligvis snart opp og gå igjen.
Telefonsvareren til studentgruppa Homo Polaris vitner om at også den er et offer for en mørketidsdepresjon. Informasjon om høstens aktiviteter er utvilsomt utgått på dato.
- Vi gjør ikke så mye som det er verdt å markedsføre, unnskylder Inge Johansen (21) dem med. Men gruppa har i alle fall egne lokaler - et kontor med navnet Skapet oppe på universitetet. Der finner man et utgått bibliotek, gammelt øl, en sliten sofa og et bilde av den svenske kongefamilien på veggen. Det eneste som mangler, er litt initiativ.
For Kari og Rigmor ble en oppegående helsesøster redningen da de var i ferd med å komme ut på hver sin kant.
- Jeg fant ut at jeg var lesbisk mens jeg gikk på videregående. Men ettersom jeg ikke visste hvem jeg kunne henvende meg til, endte det med at jeg gikk til helsesøster, forteller Rigmor.
Hun kunne ikke hjelpe i første omgang, men allerede uken etter kom Kari i samme ærend, på en av de andre fire skolene der helsesøster også hadde kontor. Det endte med at helsesøster utvekslet telefonnumrene til de to jentene.
- Det kunne ha vært en vakker kjærlighetshistorie, det der, smiler de begge.
Men de ble i alle fall gode venner og støttespillere.

Fest hver måned
Men om det organiserte homolivet befinner seg på hålkeføre for tiden, sørger i alle fall de månedlige LLH-festene for at folk møtes. Mellom 70 og 100 skeive i alle aldre pleier å dukke opp. Homokoret som Kari og Kent-Eirik Olsen (26) startet i høst, er fast bidragsyter til underholdningen.
- Det blir som venners venner-fest. Alle kjenner hverandre, forteller Rigmor.
- Det har helt klart blitt flere åpne homofile og lesbiske de siste årene, mener Kari.
- Homsene har blitt mye mer synlige. Det er mange flere gutter på festene nå enn før, sier Linda, som med sine ti år i miljøet har lengst fartstid av dem alle. Hun er opprinnelig sørfra og vanket i Oslos lesbemiljø en stund, men syntes folk var for overflatiske og trivdes ikke.
Alle de andre er fra Troms. Ketil Johnsen (25) valgte å flytte fra Bardu for ett år siden.
- Jeg måtte bare vekk derfra. Det var vanskelig å være åpen der. Tromsø har jo heller ikke det helt store miljøet, men det kommer seg. Det beste hadde likevel vært en by på størrelse med Trondheim.
Gunhild Steffensen (20) kunne også gjerne ha ønsket seg et større miljø. Men besøket på Potpourriet i Oslo for en stund siden, ga imidlertid ikke mersmak.
- Jeg ble så skuffet over stedet. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde ventet meg, men i alle fall litt tøffere damer.
- Alle unge lesber i Oslo ser like ut, mener Kari og dermed starter oppramsingen rundt bordet:
- Tatovering og piercing
- Singlet
- Trange bukser
- Farget, kort hår
- Minimalt med sminke
- Det er noe som er bra med Tromsø: her er det for kaldt til å gå i singlet, sier Rigmor.
- Og da blir det så mange klær å kle av...., fniser Veronica.

Frost og flørting
Tromsø ligger på samme breddegrad som Sibir og det nordlige Alaska. I begynnelsen av april pleier snødybden å være ca.1 meter. Siste frostnatt er rundt 25.mai.
Og så blåser det. En søring lar seg gjerne lure av forlokkende "vindusvær", ettersom det er få vaiende trær å orientere seg etter. Men ikke før har man åpnet utgangsdøra, så kommer et heftig og begeistret vindkast og dytter en i ryggen, så man stuper ned trappen.
- Grunnen til at det bor så få lesber i Nord-Norge, er fordi det er så kort motorsykkelsesong, slår Kari fast.
Været er da også den eneste grunnen hun kunne tenke seg til å flytte. Flere av de andre lar seg derimot lokke av steder som Remis, Fincken, London og Potpourriet. Det var jo dette med en egen homoplass...
- Jeg synes det er vanskelig å flørte ute på byen, innrømmer Kari.
- Du lyg! Du er kjempeflink til å flørte, kommer det unisont fra de andre.
- OK da, men jeg skulle ønsket meg et utested hvor man kunne flørte med damene i fred, korrigerer Kari.

(Blikk mars 2001)