Fruktbar
flørt mellom kunstnere og kjønnsforskere
Tanken var å skape et møtested
for forskere og kunstnere. Målet var alt annet enn en
høringsuttalelse. Nå er seminarrekka Sex(y)
kunst ferdig, og snart blir det bok.
- I møtet mitt med kunststudenter hadde jeg lagt merke
til hvordan mange av dem jobbet med uttrykk som hadde med
nettopp kjønn og seksualitet å gjøre.
Men det var lite diskusjon og teori om temaet å ta utgangspunkt
i, noe jeg savnet vel så mye som studentene. Wencke
Mühleisen og jeg hadde diskutert dette manglende møtet
mellom kunsten og forskningen før, og nå gikk
vi altså endelig i gang med å lage disse møtestedene
for kjønnsforskere og kunstnere.
Det forteller Christel Sverre, billedkunstner, kurator og
nåværende rektor ved Mølla kunstskole.
Sammen med medieviter og kjønnsforsker Wencke Mühleisen
etablerte hun et samarbeid mellom Kunsthøgskolen i
Bergen og Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved
Universitetet i Oslo, med delfinansiering fra Norges forskningsråd.
Målet var et "laboratorium for teori og praksis",
der studenter, profesjonelle kunstnere og forskere kunne møtes
og utveksle tanker og erfaringer.
Pendlet mellom Bergen og Oslo
To av de fem seminarene under tittelen Sex(y) kunst ble
holdt i Bergen, resten i Oslo, for slik å nå bredest
mulig ut. En hard kjerne på 15-20 fulgte hele rekka
og pendlet mellom de to byene. Kunststudenter og kjønnsforskere
utgjorde de to største gruppene blant seminardeltakerne.
- Det finnes en del kunstnere som ikke ønsker å
fokusere på at de arbeider med kjønn og seksualitet
fordi det fortsatt oppfattes som litt ubehagelig og risikofylt.
Andre er derimot veldig tydelige på og opptatte av at
de jobber med kjønnsproblematikk. Mitt inntrykk etter
mange års kontakt med kunststudenter er at guttene er
kommet på banen nå. De har begynt å jobbe
med kjønnsproblematikk uten å føle seg
hemmet av de historiske feministiske føringene som
jentene kanskje opplever. Samtidig har det de siste 10-15
årene vært et veldig fokus på kropp, identitet
og kjønn i kunsten, og fra slutten av 80-tallet har
de kvinnelige kunstnerne fått en helt annen posisjon.
Det er fortsatt menn som får mest prestisje og oppmerksomhet,
men kvinnene posisjonerer seg også tydelig nå,
påpeker Sverre.
Trenger flere møtepunkter
Hun hadde gjerne sett at kunstnere og forskere kunne ha jobbet
mer sammen, eller i alle fall visst om hverandre i større
grad.
- I kunsten har det de siste årene vært et veldig
fokus på teori og det å kunne konseptualisere
det man gjør kunstnerisk og sette det inn i en sammenheng,
gjerne med utgangspunkt i teori. Samtidig danner jo mye av
det som skapes av kunst grunnlag for forskning. Men likevel
skulle vi gjerne sett at det fantes flere møtepunkter
mellom kunstnerne og forskerne.
Wencke Mühleisen understreker at Sex(y) kunst
ikke har vært en studie i representativ likestilling.
- At kvinner er underrepresentert i på alle nivåer
i kunstfeltet vet vi en del om. Men vi har vært interesserte
i selve emnet kjønn og seksualitet, av tilnærmingsmåter
og metodikk i arbeidet med dette temaet, både innen
kunst og i forskning. Det går ikke an å tenke
seksualitet uten å tenke kjønn i vårt samfunn,
og det går ikke an å tenke kjønn uten å
tenke seksualitet, selv om det merkelig nok finnes kjønnsforskere
og kunstnere som gjør det. Og så kan man spørre
seg hva seksualitet egentlig er, og det vet vi faktisk ikke
så mye om selv om vi har noen anelser. Det er et fagoverskridende
tema, der kunnskapsproduksjonen delvis har vært begrenset
til naturvitenskap, medisinen og psykiatrien og ellers hatt
relativt magre kår. Innen kjønnsforskningen er
dette heldigvis i ferd med å endre seg blant annet på
grunn av queerforskningens insisteren på å tenke
sammen kjønn og seksualitet. I kunstfeltet har de siste
års kroppsfokus ført til større teoretisk
oppmerksomhet overfor disse temaene.Vi vet i alle fall med
sikkerhet at seksualiteten er et avgjørende område
for reguleringen av kulturen og samfunnet og derfor viktig
å studere.
Mangfoldighet av kunstnere
Blant kunstnerne som ble invitert til å snakke om sitt
arbeide finner vi forfatter Lars Ramslie, journalist og kunstner
Charlotte Thiis Evensen, billedkunstnerne Vanessa Baird og
Mette Hellenes, skuespiller og performancekunstner Kate Pendry,
multikunstner Tommy Olsson, humorist og programleder Christine
Koht, og fotograf Maya Økland.
- Noe av det som har vært morsomt for meg som forsker
har vært det å starte et prosjekt som ikke var
så strengt definert som det forskningsprosjekter gjerne
pleier å være. Det har i stedet vært knyttet
til en ide om og en lyst til å skape et møtepunkt
og en åpen prosess. De fem seminarene vi har hatt har
jo vært enormt varierte og ulike, både når
det gjelder hvem vi har invitert og hva slags opplegg vi har
hatt. Seminarene har bestått av både tradisjonelle
foredrag, workshops hvor vi alle har fått eksperimentere
og gjøre rare ting, og møter med kunstnere der
de har kunne presentere sine arbeider og diskutere dem. Samtidig
har seminarene vært en spennende måte å
dekonstruere hverandres felter på. Om man spissformulerer
det hele, kan man kanskje sette kunst og forskning opp mot
hverandre, der det kunstneriske arbeidet tilsynelatende handler
om intuisjon, kreativitet, prosesser og følelser, mens
den akademiske diskursen er preget av en høy grad av
struktur, rasjonalitet, logikk, stringens. Men så stemmer
dette likevel ikke, for kunnskapsproduksjonen er jo i høy
grad preget av kreativitet, subjektivitet og intuisjon, samtidig
som man finner en stor grad av planlegging, intensjon og rasjonalitet
i kunstproduksjonen, påpeker Wencke Mühleisen.
Dessuten driver begge felt med former for kunnskapsproduksjon
som til en hver tid er med og legger rammen for mulighetene
til innsikt, kunnskap og dermed også politikk.
Annerledes avslutningsseminar
Det siste seminaret i rekka skilte seg imidlertid ut fra de
foregående ved å peile seg inn mot en diskusjon
om det de prosjektansvarlige hadde kalt "feministiske
strategier".
- Vi ville jo ikke feige ut, så vi tenkte at OK, nå
organiserer vi et seminar med fokus på, kjønnsurettferdighet
og representasjon. For kjønn og seksualitet knyttet
til det politiske feltet har absolutt vært et gjennomgangstema,
uten at vi har hatt som mål å skape et program.
Jeg veldig glad for at vi hadde det siste seminaret, for selv
om den representative urettferdigheten egentlig er noe vi
allerede vet mye om, kan og må man selvfølgelig
slå i bordet igjen og igjen og påpeke dette. Men
vi har altså ikke hatt noen forpliktelser til å
formulere et mål, så oppsummeringene etter seminarrekka
er alt annet enn en høringsuttalelse, ler Mühleisen.
Også Christel Sverre mener det var riktig å avslutte
den ellers åpne og utforskende serien av seminarer med
å forsøke å avdekke strategier.
- Målet vårt var ikke nødvendigvis å
utarbeide noen strategier, men å avdekke om noen slike
allerede fantes. Er det fortsatt nødvendig å
diskutere ut fra et kvinneperspektiv, spurte vi, og ba så
ulike kvinnelige kunstnere og forskere om å avlevere
såkalte tilstandsrapporter fra felten.
Og svaret fra billedkunstner og skribent Beathe C. Rønning,
produsent, musiker og stipendiat Anne Lorenzen, og regissør,
manusforfatter og dramatiker Ingeborg Torgersen, ble et ganske
entydig ja: Det behøves fortsatt feministiske strategier,
og det finnes slike å gjøre bruk av. Noen strategier
er å kreve representativ likestilling på alle
nivåer, andre går ut på å kreve plass
til kjønn og seksualitet som tema i forskning og undervisning.
Andre strategier går ut på å kreve eksperimentelle
praksiser og metoder som rikker konvesjonene innen kunstlærestedene
eller akademia. Men hvilke strategier den enkelte velger å
benytte seg av, varierer sterkt, blant annet etter tid og
sted.
Bokutgivelse
Det var lenge snakk om å la seminarene ende opp med
en kunstutstilling, men i stedet blir det tekst og kunstutstilling
i bokform, på Pax forlag neste år.
- Når vi nå skal tenke bokutgivelse, nullstiller
vi oss igjen. Boka blir altså ingen oppsummering av
seminarene, men en forlengelse av dem, en ny prosess. Vi håper
å kunne skape både teoretiske, kreative tekster
og original kunst, men fremdeles innenfor temaene kjønn
og seksualitet - i veldig vid forstand, sier Mühleisen
og Sverre.
(Kilden 11.10.2005)
|