På vakt mot stereotypiene

Når Women's Media Watch nå etableres i Norge, er det med fødselshjelp fra den svenske søsterorganisasjonen Allt är Möjligt. De har holdt det gående i over elleve år, men må gang på gang konstatere at svensk media fungerer som en frisone for kjønnsstereotypiene.

- I blant blir jeg bare så lei. Den svenske mediekulturen er tydeligvis uten ambisjoner om å bryte med de inngrodde mønstrene for hvordan kvinner og menn framstilles. Og Sverige skal liksom være så likestilt!
Maria Jacobson er frilansjournalist i Gøteborg og en av initiativtakerne til Allt är Möjligt. Allerede i 1992 var hun gått lei. Derfor samlet hun og kollega Maria Edström noen venner og holdt et foredrag om kvinnebildene i massemedia.
- Vi syntes bildene ble stadig mer sexistiske og stereotype og måtte gjøre noe.
Resultatet ble en aksjon mot Hennes & Mauritz-plakatene, der supertynne supermodeller viste undertøy og badedrakter. Samtidig stiftet de informasjonsnettverket Allt är Möjligt, etter modell av andre så kalte "media watch groups", som man finner verden over.
Og navnet?
- Vi lot oss inspirere av en annonse der det het "Allt är möjligt med dagens plastiske kirurgi"...

Pris og pipekonsert
De har måttet tåle mye pes og piping. Muntergjøker har visst å vri på navnet slik at det ble "Allt är löjligt". Da organisasjonen fikk Nöjesguidens - forbildet til norske Natt&Dag - Gøteborgpris 2002 i klassen media, var det nok av menn i salen som buet.
- På et tidspunkt bestemte vi oss bare for å skite i folk som dem. Vi får jo veldig mye positiv respons også, om det ikke er fra våre egne. I starten trodde vi jo at mediene ellers skulle vise interesse for det vi driver med. Men det er brukerne av media vi får tilbakemeldinger fra.
Derfor bruker nettverket mye tid på å holde foredrag i kulturforeninger, fagforeninger, forbrukerorganisasjoner og framfor alt i skolene. I 1998 ga de ut boka Allt är Möjligt, en handbok i mediekritik, som snart ble utsolgt. Etter hvert har de også fått stadig flere forespørsler fra utlandet om å komme og holde foredrag, for utenlandske journalister vil gjerne høre mer om arbeidet, om ikke deres svenske kollegaer er synlig interesserte.
- Vi er et kollektiv, bestående av rundt 10 journalister, formgivere og skuespillere, samt en rekke støttemedlemmer. Du ser oss lite i TV-debatter og lignende, selv om vi av og til inviteres. Det er bare det at ingen av oss ønsker å delta i slike settinger.

ReAgerer
I stedet bruker de altså tiden på å ta affære. "Reagera och agera" er mantraet, og både media og reklamebransjen får gjennomgå. Det går en jevn strøm av anmeldelser til instanser som Regeringskansliet, Pressens opinionsnämnd, presseombudsmannen og Næringslivets etiske råd, og det skrives brev til reklamebyråer og redaksjoner.
Og det er steoreotypiene, skjønnhetsidealene og den systematiske underrepresenteringen av kvinner i media som får gjennomgå.
Et eksempel var to artikler i ukebladene Damernas Värld og Vecko-Revyn, om intimkirurgi. Allt är Möjligt mente artiklene var både usaklige og ukritiske. Dessuten hadde de oppdaget at den var en redigert utgave av en britisk artikkel som også hadde versert i amerikansk presse. Allt är Möjligt mente derfor at kvinnene som var intervjuet høyst sannsynlig ikke eksisterte og anmeldte derfor de to ukebladene til den yrkesetiske nemda i det svenske journalistforbundet. Anmeldelsen ble for øvrig avvist.
Andre eksempler er reportasjene fra det siste ti-årets kriger, der menn er både aktører og ofre, og der kvinner synliggjøres i vendinger som "serberne og deres kvinner".

Parallelle kulturer
Så spørsmålet er da: nytter det?
- Vel, Allt är Möjligt er jo bare en fis i vinden, og har vel strengt tatt ikke en sjanse mot den storkapitalistiske media- og reklamebransjen. Men parallelt med den stadige backlashen vokser det fram alternative kulturer, der det ytes motstand mot kjønnsstereotypiene. Det gror hele tiden fram en ny generasjon feminister, og da er det viktig for oss å sørge for at erfaringene føres videre. Dessuten ser vi at det er en del gutter som også stiller spørsmål ved kjønnsstereotypiene, og det er viktig å også nå fram til dem.
Selv har Maria Jacobson sluttet å smile på pressebilder. Det må nemlig kvinner ellers alltid gjøre.

(Klassekampen 29.11.03)