På
vakt mot stereotypiene
Når Women's Media Watch nå etableres i Norge,
er det med fødselshjelp fra den svenske søsterorganisasjonen
Allt är Möjligt. De har holdt det gående i over
elleve år, men må gang på gang konstatere
at svensk media fungerer som en frisone for kjønnsstereotypiene.
-
I blant blir jeg bare så lei. Den svenske mediekulturen
er tydeligvis uten ambisjoner om å bryte med de inngrodde
mønstrene for hvordan kvinner og menn framstilles.
Og Sverige skal liksom være så likestilt!
Maria Jacobson er frilansjournalist i Gøteborg og en
av initiativtakerne til Allt är Möjligt. Allerede
i 1992 var hun gått lei. Derfor samlet hun og kollega
Maria Edström noen venner og holdt et foredrag om kvinnebildene
i massemedia.
- Vi syntes bildene ble stadig mer sexistiske og stereotype
og måtte gjøre noe.
Resultatet ble en aksjon mot Hennes & Mauritz-plakatene,
der supertynne supermodeller viste undertøy og badedrakter.
Samtidig stiftet de informasjonsnettverket Allt är Möjligt,
etter modell av andre så kalte "media watch groups",
som man finner verden over.
Og navnet?
- Vi lot oss inspirere av en annonse der det het "Allt
är möjligt med dagens plastiske kirurgi"...
Pris og pipekonsert
De har måttet tåle mye pes og piping. Muntergjøker
har visst å vri på navnet slik at det ble "Allt
är löjligt". Da organisasjonen fikk Nöjesguidens
- forbildet til norske Natt&Dag - Gøteborgpris
2002 i klassen media, var det nok av menn i salen som buet.
- På et tidspunkt bestemte vi oss bare for å skite
i folk som dem. Vi får jo veldig mye positiv respons
også, om det ikke er fra våre egne. I starten
trodde vi jo at mediene ellers skulle vise interesse for det
vi driver med. Men det er brukerne av media vi får tilbakemeldinger
fra.
Derfor bruker nettverket mye tid på å holde foredrag
i kulturforeninger, fagforeninger, forbrukerorganisasjoner
og framfor alt i skolene. I 1998 ga de ut boka Allt är
Möjligt, en handbok i mediekritik, som snart ble
utsolgt. Etter hvert har de også fått stadig flere
forespørsler fra utlandet om å komme og holde
foredrag, for utenlandske journalister vil gjerne høre
mer om arbeidet, om ikke deres svenske kollegaer er synlig
interesserte.
- Vi er et kollektiv, bestående av rundt 10 journalister,
formgivere og skuespillere, samt en rekke støttemedlemmer.
Du ser oss lite i TV-debatter og lignende, selv om vi av og
til inviteres. Det er bare det at ingen av oss ønsker
å delta i slike settinger.
ReAgerer
I stedet bruker de altså tiden på å ta affære.
"Reagera och agera" er mantraet, og både media
og reklamebransjen får gjennomgå. Det går
en jevn strøm av anmeldelser til instanser som Regeringskansliet,
Pressens opinionsnämnd, presseombudsmannen og Næringslivets
etiske råd, og det skrives brev til reklamebyråer
og redaksjoner.
Og det er steoreotypiene, skjønnhetsidealene og den
systematiske underrepresenteringen av kvinner i media som
får gjennomgå.
Et
eksempel var to artikler i ukebladene Damernas Värld
og Vecko-Revyn, om intimkirurgi. Allt är Möjligt
mente artiklene var både usaklige og ukritiske. Dessuten
hadde de oppdaget at den var en redigert utgave av en britisk
artikkel som også hadde versert i amerikansk presse.
Allt är Möjligt mente derfor at kvinnene som var
intervjuet høyst sannsynlig ikke eksisterte og anmeldte
derfor de to ukebladene til den yrkesetiske nemda i det svenske
journalistforbundet. Anmeldelsen ble for øvrig avvist.
Andre eksempler er reportasjene fra det siste ti-årets
kriger, der menn er både aktører og ofre, og
der kvinner synliggjøres i vendinger som "serberne
og deres kvinner".
Parallelle kulturer
Så spørsmålet er da: nytter det?
- Vel, Allt är Möjligt er jo bare en fis i vinden,
og har vel strengt tatt ikke en sjanse mot den storkapitalistiske
media- og reklamebransjen. Men parallelt med den stadige backlashen
vokser det fram alternative kulturer, der det ytes motstand
mot kjønnsstereotypiene. Det gror hele tiden fram en
ny generasjon feminister, og da er det viktig for oss å
sørge for at erfaringene føres videre. Dessuten
ser vi at det er en del gutter som også stiller spørsmål
ved kjønnsstereotypiene, og det er viktig å også
nå fram til dem.
Selv har Maria Jacobson sluttet å smile på pressebilder.
Det må nemlig kvinner ellers alltid gjøre.
(Klassekampen 29.11.03)
|