Malin og mamma på norsk

- Jeg kom over boka via en venninne i Danmark og syntes den var så utrolig søt, forteller Trond Knutsen i enmannsforlaget Ublu Tuba. Fredag 20.juni er den offisielle utgivelsesdatoen, om bare førsteopplaget kommer vel fram fra trykkeriet i Italia.
Egentlig var det En engelsk opiumeters bekjennelser av Thomas De Quincey som skulle være første bok ut på dette nye forlaget. Men så bare måtte Knutsen få ut historien om Malin.
- Det er en unik bok, og jeg synes det er rart at ingen andre har bestemt seg for å oversette den før. Jeg har lest en del homolitteratur og synes mye der er så trist og fælt, men i Malins mamma.... er det en helt annen stemning.
Malins mamma gifter seg med Lisa er ført i pennen av Annette Lundborg, med tegninger av Mimmi Tollerup-Grcovic. Den forteller om Malin på fem år, som skal i bryllupet til mammaen Siv og hennes kjæreste Lisa. Vi møter også Malins homofile pappa og får høre om hvordan hun blir storesøster.

Annette Lundborg skrev boka mens hun hadde permisjon etter å ha født barn nummer to. Hun er selv lesbisk, og har to barn med en homofil mann.
- Jeg var så frustrert over at barna våre ikke hadde noen forbilder i barnelitteraturen. Så jeg bestemte meg for å skrive en slik bok selv.
Tidligere hadde Annette Lundborg syslet med musikk og ulike kulturprosjekter, men billedboka ble hennes litterære debut. Hun overbeviste forlaget Ericsson & Lindgren om at dette var en bok som bare måtte gis ut.
- Malins mamma... vakte mye debatt da den kom. De som er imot homofili som sådan, var selvfølgelig også de som reagerte negativt. Men først og fremst fikk jeg veldig mange positive tilbakemeldinger, også fra politisk og pedagogisk hold. Mange likte det at det var en positiv bok om vakker kjærlighet. Malin vokser jo opp i en veldig harmonisk situasjon.
Det som var av negative reaksjoner beit ikke på Annette Lundborg.
- Det er jo bedre at folk reagerer og skaper debatt enn at det ikke skjer noe i det hele tatt.
Boka er kjøpt inn av alle landets biblioteker, i tillegg til at den havnet i hyllene på mange skoler og i barnehager. Endelig fikk man et utgangspunkt for å snakke med barna om homofili, i et lettfattelig språk med morsomme tegninger til. Lundborgs egne barn, en sønn og en datter på henholdsvis elleve og seks år, har selv hatt boka i barnehagen og var veldig stolte over det.
- Boka kom ut i Danmark samtidig som den kom i Sverige. At den nå skal gis ut i Norge, er jo kjempemorsomt! Merkelig nok er det ennå ikke skrevet flere bøker for barn om homofili, verken i Sverige eller Norden ellers, så vidt jeg vet.

Ved Deichmanske bibliotek i Oslo kjøpte de i sin tid inn ni eksemplarer av den svenske utgaven. Tre av dem har forsvunnet fra hyllene, mens de seks resterende utgavene er flittig utlånt. Men bibliotekar Ranveig Gjerde kan ikke huske at noen har spurt direkte etter den.
- Boka er jo rosa og iøynefallende og dermed godt synlig i hylla. Jeg vet ikke om de som låner den vet hva de låner - alle ser jo ikke like nøye på bøkene de tar med seg. Men noen negative reaksjoner har vi aldri fått, så vidt jeg vet.
Trond Knutsens niese på seks år er en av dem som skal få lese om Malin, mammaen og mammas kjæreste Lisa. Selv om Knutsen kaller seg "kjempehetero", snakker han engasjert om viktigheten av boka.
- Det viser seg jo at jo tidligere ungene får høre om homofili på en naturlig måte, jo enklere er det.
Bokklubben Kursiv tilbyr historien om Malin som tilleggsbok i juli, og bokhandelen Ark i Oslo skal profilere den under Skeive dager. Og for øvrig strømmer bestillingene inn fra bokhandlere rundt om i landet.
- Jeg hadde ikke ventet at dette skulle bli så stort, sier Trond Knutsen.
At noen mørkemenn har vært ute og forbannet boka, tar han med stor ro:
- Verden går da framover, tross alt.

Fie Vega Wollbraaten (12 ½ )
Jeg syntes den var fin, med morsomme tegninger, men historien var kanskje litt overdrevent. Malin er liksom glad hele tiden, men i virkeligheten er jo ikke alt idyll hele tiden. Hadde jeg skulle skrevet boka, hadde jeg ikke villet at hun skulle ha syntes alt var greit. Jeg tror jo ikke at det er sånn det er.
Og så synes jeg alt gikk veldig fort, som det at Lisa skulle ha barn med en gang etter bryllupet.
Hvis jeg hadde lest boka første gangen da jeg var seks-sju år og ikke selv hadde vokst opp med to mødre, tror jeg ikke at jeg hadde skjønt så mye, for eksempel at det er noe spesielt med at to damer gifter seg. Sånt skjønner man nok ikke før man er rundt 10 år, når man begynner å høre om det for eksempel på TV.
At boka har kommet ut, gjør jo ikke noen forskjell for meg. Men hvis det skulle være noen som er imot at to damer gifter seg, kan de kanskje lese boka og finne ut at det ikke er noe farlig eller annerledes.
Ellers er jeg veldig glad i å lese. De to fineste bøkene jeg har lest, er Flush av Virginia Woolf, som handler om en amerikansk cocker spaniel, og Venner, gutter og himmelske kyss av Cathy Hopkins, som handler om kjærester.

Tobias Velvang (11)
Hvis det var en som ikke hadde homofile foreldre som leste boka, tror jeg kanskje det kunne være vanskelig å forstå historien. Man måtte nok ha hatt en del forklaringer fra de voksne, for eksempel om at to damer kan gifte seg. Men for en som selv har homofile foreldre, er det lett å forstå.
Jeg merker at det er en bok for seksåringer i måten de forklarer det med barn på. En som er eldre, ville ha visst at de ikke kommer som blomsterfrø.
Tegningene er veldig fine og morsomme, det skjer noe hele tiden. Det er jo litt rart å ha en gris i stedet for en hund, men den er ganske morsom, den også.
Jeg vet ikke helt om vennene mine ville ha likt den. Herman leser alt mulig annet, men Jørgen har homofile foreldre, så han tror jeg hadde syntes at boka var fin.
En av de beste bøkene jeg har lest, heter Kasper på fotballeir , av Jørn Jensen. Og så liker jeg å lese tegneserier.

"Denne historien er klart en håndsrekning til alle barn med lesbiske og homofile foreldre. Dem er det som kjent ganske mange av. Noen vil muligens hisse seg opp over at man skriver om et slikt tema på en så tilforlatelig måte. Men boken er faktisk riktig sjarmerende lesning."
(Hilde Bjørhovde, Aftenposten)