Pass dere gutter, her kommer gud og hun er jævlig forbannet er tittelen på kronikksamlingen, betegnende nok. For er det noe Linda Skugge er god på, så er det å være forbannet. Jævlig forbannet.
- Å være sint er det morsomste. Eller sur. Selv om det kanskje er litt feigt også. For meg er det i alle fall en større utfordring å skulle finne noen å hylle. Så da blir det i stedet til at jeg er sint.

Fillerister
"Feig" er likevel ikke et av de første adjektivene man griper når man skal beskrive Fittstim-redaktør Linda Skugge. Fra spalteplassen i Sveriges neststørste tabloidavis har hun gjennom de siste ti årene tidvis sukket over, tidvis skjelt ut tidligere skolevenninner, jordmødre som forfekter fødsel framfor keisersnitt ("vaginalfascister"), Pippi Langstrømpe, damer med silikonpupper, damer som kler av seg i media, Mette-Marit og Madeleine, samt alle som mener å vite hva en ekte feminist skal stå for. Men mest av alt er det menn i alle aldre og posisjoner som får gjennomgå. De siste årene er det alle de fraværende pappaene som har blitt filleristet.
- Man lurer på hva menn med makt tenker, sier Skugge, og siterer en framtredende mannlig politiker som sa han gjerne ville være hjemme med barnet en stund, når bare alt dette med melk og bæsj var overstått.....
- Vi er en gruppe mammaer som har en mailingliste, og som tidligere i år ga ut boka Uppdrag mamma . Dessuten hadde vi en svært kronikk i Dagens Nyheter i vår, der vi - 27 damer fra kultur- og mediafeltet - oppfordrer til en lovendring av fødselspengene, slik at mor og far deler likt. Bare slik kan vi få fedrene på banen.

Leppe-debatten
At kronikken utløste en heftig debatt og blant annet ble kalt antifeministisk, kommer nok ikke som noen overraskelse. Men denne diskusjonen er likevel bare et pust i sivet mot debatten som har rast i svenske medier denne høsten, etter at Linda Skugge harselerte med forfatter Bjørn Ranelids utseende i anmeldelsen av den nye boka hans.
" Det här måste vara den sjukaste bok jag nånsin har läst. Björn Ranelid har skrivit en bekännelseroman om sitt liv, sin stora växande läpp och om hur han som 16-åring pippade med en 40-årig kvinna vid namn Anna Ribe", skriver Skugge, og forteller om en forfatterfest der hun observerte Ranelid "med sitt blonda lockiga hår, helt orörlig i en stel pose. Han var brunbränd, renrakad på armarna, iklädd ett linne och läppglans."
Bjørn Ranelids overleppe er et sentralt tema, om ikke i selve anmeldelsen, så i debatten etterpå. Forfatteren selv bruker mye plass i boka på å fortelle om hvordan han ble mobbet for sin etter sigende abnorme overleppe, og hvordan han har måttet gjennomgå tre operasjoner på grunn av den. At feministen Linda Skugge deretter gjør narr av mannens utseende, har derfor falt mange av hennes ellers trofaste lesere tungt for brystet, og gitt ytterligere skyts til hennes motstandere.
Selv forsvarer Linda Skugge seg med at den første anmeldelsen hun selv fikk for sin første kronikksamling var en oppfordring om å ta livet av seg.
- Jeg får utrolig kjipe anmeldelser som ikke handler om boken, men om meg. Og Ranelids bok syntes jeg bare var så innmari dårlig og kjedelig...

Personlig
Linda Skugge er alt det man ikke får være: unyansert, subjektiv, stor i kjeften, stygg i munnen og dypt, dypt personlig. Gjennom kronikkene hennes har man kunnet ta del i tenårenes begredelighet, to graviditeter med en fryktinngytende fødsel i vente, influensa, kjedelige TV-kvelder, søvnløse netter og dager på vranga. Man skulle kanskje tro man gikk lei av hele dama, om man satte seg ned og leste en hel samling med kronikker.
Men det er egentlig nettopp da man ser hvem hun egentlig er, og hvor det er hun vil. Det er da man oppdager at det alt til syvende og sist handler om, er å være barn, og å ha barn, noe kronikken "Ett brev till min dotter Siri, 19 dagar gammal", gjengitt i Akta er killar...", er et eksempel på. Her skriver Skugge:
"Jag är så glad att du som bodde i min mage var en tjej. Och jag är så lycklig över att du kom til världen under ordnade former via ett kejsarsnitt. Bara lugn och ro, inget trauma vare sig för dig eller för mig. (..)
Det är så bra att just jag fick en tjej. För jag kommer att ställa till med hus i helvete så fort jag ser orättvisor, som att de behandlar flickor och pojkar olika på dagis eller om ni enbart får läsa mannliga författare på svenskan och inte har en vettig sex-undervisning utan enbart fokuserar på killarnas njutning och tjejarnas reproduktionsförmåga.
Jävlar vad dagisfröknarna och lärarna ska få skit! Jag tar till vold om det behövs."
I boka Lilla ångestboken , som også kom ut i år, skriver Skugge om hvor fælt hun syntes det var å vokse opp, hvor hun følte seg som en alien blant andre jentene fordi hun aldri knekte klassevenninnenes koder.

Ballettsønn
- Jeg skulle ønske det fantes barnehager med en feministisk bevissthet. Jeg er så utrolig lei av de stivnede kjønnsrollene, redselen for at gutter skal bli femi og alle de rosa greiene vi gir jentene. På en måte skulle jeg gjerne hatt en sønn. Det hadde kjentes mer som et eksperiment, en mulighet til å forandre på noe. Han skulle fått danse ballett om han ville. Tror nesten jeg ville forbudt ham å spille hockey, ler Linda Skugge.
Selv ser hun få resultater av Fittstim og den såkalte tredje feministiske bølgen. Tvert imot.
- Jeg synes ikke det skjer noenting, jeg. Rett etter Fittstim hendte det en del, for eksempel at Frøken Sverige-konkurransen ble avlyst. Men nå er den tilbake igjen, og overalt ellers er det nakne damer. Dagens unge jenter har damer som Christina Aguilera som forbilder og vil ikke se på seg selv som ofre. Dermed ser de heller ikke verdien av feminismen. Det er for jævlig.

(Kvinnejournalen 4/03)