Er du mer eller mindre utsatt for visse typer kreft om du lever lesbisk? Det er det ingen som kan svare på.

Kvinnesykdommer har lenge vært nedprioritert innen helsevesenet, og fortsatt mener en av fire nordmenn at menns helse får mer oppmerksomhet og ressurser enn kvinners, ifølge en ny undersøkelse fra Norsk Gallup. Og når det først forskes på kvinner og kvinnesykdommer, er det heterofile kvinner det er snakk om, i alle fall tilsynelatende. Lesbiske er usynlige.
Kreft har sin egen hjemmeside: www.kreft.no, drevet av Den norske kreftforening. Her finnes en masse nyttig informasjon og presseklipp, blant annet om bryst- og underlivskreft. Men søker man på "lesbisk" eller "homofil", får man null treff. Like nedslående er resultatet om man surfer hos Kreftregistret.

Sammenheng mellom livsstil og kreft?
Den landsdekkende undersøkelsen "Kvinner og kreft" ble startet i 1991 i regi av Institutt for Institutt for samfunnsmedisin (ISM) ved universitetet i Tromsø. Et overordnet mål har vært å se på sammenhenger mellom kvinners livsstil og risiko for kreft. Kvinner i hele Norge ble oppfordret til å fylle ut spørreskjemaer om det meste: levesett, bruk av p-piller, hormonbruk i overgangsalderen, kosthold og solvaner. I løpet av 1991-97 fylte 102.443 kvinner i alderen 30-70 år ut spørreskjemaet. Alle som deltok, var tilfeldig valgt ut fra hele landet
Men mens det spørres om hvor ofte man spiser makrell i tomat og om hvilken hårfarge man har, er seksuell legning/identitet ikke nevnt.
- Det spørs om vi ville fått reelle svar om vi spurte om seksuell legning. Jeg tror en del ikke ville ha ønsket å svare på et slikt spørsmål, og dermed ville vi fått feil resultat.
Det sier professor Eiliv Lund, som har ledet undersøkelsen.
Også Kirsti Malterud, lege, professor og leder for forskningsprosjektet "Bedre helsehjelp for lesbiske? " tror det kan være vanskelig å få representative undersøkelser.
- Skal man kunne si noe pålitelig om hvorvidt lesbiske har høyere eller lavere risiko enn andre kvinner for å få forskjellige sykdommer, må de som er lesbiske blant informantene i en representativ befolkningstudie, svare sant på spørsmål om seksuell orientering. Jeg tror ikke dette er mulig i Norge - eller i de fleste andre land - i dag. Det finnes riktignok utenlandske studier fra miljøer der man kan regne med en høyere grad av "coming out", men funn herfra kan neppe overføres til norske forhold fordi risikofaktorer for sykdommer varierer mye mellom ulike kulturer.

Brystkreft er vanligst
Dronning Sonja har fortalt Kvinner og klær at hun undersøker brystene sine jevnlig. Julie Ege har latt seg avbilde på forsiden av Magasinet med bare ett bryst. I USA og Storbritannina har den rosa sløyfen lenge vært et symbol for kampen mot brystkreft, og nå er den også i ferd med å komme til Norge.
Lenge var kreft en tabusykdom og for mange ensbetydende med døden. Men samtidig som stadig flere får kreft, er det også stadig flere som overlever, og som kan være med på å avmystifisere sykdommen.
Brystkreft er den vanligste formen for kreft blant kvinner. For de under 55 år utgjør brystkreft ca. 36 prosent av tilfellene, med føflekk- og livmorhalskreft på andre og tredje plass. For de over 55 år utgjør brystkreft 24 prosent av tilfellene, mens tykktarm- og lungekreft er på de neste plassene. Eggstokkreft er en av de ti vanligste formene for kreft, men er vanskelig å oppdage, så faren for spredning er stor.
Risikoen for å få diagnosen brystkreft ser ut til å være knyttet til arv, hormonelle- og sosioøkonomiske forhold, høyde og vekt, heter det på kreft.no. Får du mensen tidlig og kommer seint i overgangsalderen, øker risikoen. Å få barn seint, eller ikke føde barn i det hele tatt, ser også ut til å øke risikoen. Amming er trolig bra.
Å føde barn er visst heldig også om man skal minske faren for eggstokkreft. P-piller ser også ut til å beskytte til en viss grad. Men samtidig mener enkelte forskere at p-piller kan øke risikoen for brystkreft, så man begynner jo å lure på om fordeler og ulemper går opp i opp.

Seksualvaner har betydning
Når det gjelder livmorhalskreft, sies det i alle undersøkelser at seksualvaner trolig spiller inn. Hva slags vaner det er snakk om, er derimot noe diffust forklart. "Hovedårsaken til livmorhalskreft ser ut til å være et vortevirus som spres ved samleie. Det kan være grunn til å advare mot for mange seksualpartnere og mot å ha ubeskyttet sex. Jo flere partnere, jo større risiko for å bli smittet", heter det i en oversiktsartikkel hos Helsenytt.
- Det er kvinner som har sex med menn, som først og fremst er eksponert for dette viruset. Lesbiske som ikke har hatt heterosex, løper derfor langt mindre risiko for å få livmorhalskreft, sier Monica Nyquist, en av Brynsenglegene.
Hun anbefaler kvinnelige pasienter som har hatt sex med menn, å ta celleprøver av livmorhalsen hvert tredje år.
- Jeg spør ellers alltid nye pasienter om seksuell praksis, blant annet for å få kartlagt behovet for gynekologisk undersøkelse. Siden lesbiske ikke trenger prevensjon, kommer de seg ikke i like stor grad av seg selv til en slik undersøkelse.
Og konklusjonen blir? Tja...
- Det blir lite vitenskapelig å se på enkeltstående risikofaktorer uten samtidig å vurdere om det lesbiske liv kunne tenkes å innebære noen beskyttelsesfaktorer som vi i dag ikke vet nok om. Med dagens kunnskap blir det viktigste å si at sykdommer som kan ramme kvinner, også kan ramme lesbiske, sier Kirsti Malterud.

(Blikk 1/03)