I've
got all my sisters with me
Lesbene i Gøteborg er unge og stolte
feminister med ekte hår under armene. I pinsehelgen
fylte de Avenyn og demonstrerte for søsterskap og kvinnekamp.
Lesbisk Aktion er navnet, og aksjon er det
til fulle denne helgen. Lørdag startet oppvarmingen,
med piknik i Slottsskogen, minifilmfestival og åpen
scene om kvelden på byens Kvinnofolkhögskola. Søndag
går så endelig den store marsjen av stabelen.
Livlig i rekkene
Skjønt marsj: Arrangørenes oppfordring om å
gå fire og fire i bredden for å lage toget lengst
mulig og få orden i rekkene på ekte svensk vis,
blir fullstendig overhørt. I stedet danser, hopper,
løper og synger vel 250 lesbiske feminister seg gjennom
Gøteborg sentrum. Låta "We are family/I've
got all my sisters with me" følges av slagord
som "Inga fascister på våra gator/fyll dom
i stället med glada flator".
- Det begynte med en støtteparole vi malte og sendte
til Mexico i vinter. 21.mars ble det nemlig arrangert en lesbisk
demonstrasjon i Mexico city, den første i Latin-Amerikas
historie. Et par jenter her i Gøteborg kjenner noen
av jentene der borte, og vi bestemte oss for at vi ville vise
vår solidaritet og støtte, både ved å
male dette banneret og ellers spre informasjon om arrangementet,
forteller Linda Hoppe (18), en av kvinnene bak Lesbisk Aktion.
Og mens de stod der med malekoster og tøystoff, slo
det dem: Når skjedde det sist noe på den lesbisk-feministiske
fronten i Gøteborg, eller Sverige, for den saks skyld?
Felles
plattform
Snart var Lesbisk Aktion stiftet, med en kjerne på 25
unge, skeive feminister. Folk ble rekruttert blant annet gjennom
oppslag på Kvinnofolkhögskolan, som ligger sentralt
i byen.
- Vi ville nå fram til lesbiske med det samme feministiske
og politiske ståstedet som oss selv, slik at vi unngikk
store interne diskusjoner om hva vi ville oppnå og hvordan
vi skulle jobbe. Men vi er jo likevel en blandet gruppe, med
ulike livserfaringer, sier Linda.
De mange dreadsprydete hodene, alternative klærne og
anti-fascistiske slagordene i demonstrasjonen understreker
likevel det venstreradikale ståstedet. Om kvelden er
forsamlingen derimot noe mer broget, når det to dager
lange arrangementet avsluttes med en stor lesbefest med vel
fem hundre jenter innenfor dørene. På scenen
avløser det ene lesbebandet det andre: a capellakvartetten
Tribaderna, som synger sine egne skeive versjoner av svenske
klassikere, Hallongrottorna - en frydefull parodi på
diverse danseband, og sist, men ikke minst folkrockgruppa
Strula med Siri, fra Stockholm.
- Hvorfor var det viktig for dere at det skulle være
et lesbisk-feministisk arrangement? Hvorfor var det ikke nok
at det var feministisk?
- Fordi at man må kjempe mot undertrykkelse både
som lesbisk og som kvinne. Det holder ikke å si at "vi
er alle kvinner" og tro at den lesbiske kampen automatisk
inngår som en del av kvinnekampen. Det er som å
tro at kvinnekampen automatisk er en del av klassekampen,
og slik er det jo ikke. Man må definere undertrykkelsen.
Skal vi knuse patriarkatet, må vi også slåss
mot heteronormativet.
Fest
for alle
Demonstrasjonen på formiddagen ender opp på Götaplassen,
der yre og varme lesber hiver seg i den store vannfontenen.
Nakne pupper og lange dreads flagrer og plasker, til både
misunnelse og fornøyelse for svette, men feige tilskuere.
Deretter er det appeller, blant annet av en erfaren aktivist
fra den sagnomsuste Lesbiska Ligan, ett av 70-tallets høydepunkter.
- Det har vært veldig, veldig viktig for oss å
få med 70-tallsfeministene, først og fremst for
å utveksle erfaringer, men også fordi vi ønsker
å ikke bare være til for unge kvinner. Derfor
har vi også organisert en alternativ fest til den vi
skal på i kveld, slik at vi kan ha et tilbud til de
som har småbarn de må ta seg av, er for unge til
å komme inn på den andre festen, eller kanskje
sliter med rusproblemer som gjør at de ikke kan vanke
på steder der det serveres alkohol. Eller kanskje man
bare har lyst til å møte andre lesbiske feminister
i en roligere setting enn hva du får på en stor
fest.
- Hvordan er det lesbiske livet ellers i Gøteborg?
- Det leves stort sett på utestedene, selv om Kvinnofolkhøgskolan
også er et viktig møtested for oss. Men når
det gjelder organiserte lesbiske aktiviteter, er det lite
som skjer.
Et
startskudd
- Du sier at dere ønsker å knuse patriarkatet.
Men hvordan har dere konkret tenkt å jobbe?
Linda begynner å le og spør om det kanskje høres
vel ambisiøst ut. Men så blir hun alvorlig og
sier:
- Det kjennes som et startskudd til noe mer, dette her. Nå
har vi begynt å fundere på flere arrangementer
utover høsten, for eksempel forelesninger og diskusjoner.
Og kanskje brer dette seg til andre byer. Vi må ikke
glemme at kvinnekampen de siste tretti årene faktisk
har gitt store resultater, selv om det fortsatt er et stykke
igjen.
|