Politikk som det muliges kunst? Og kanskje kunst som det umuliges politikk?

De som snakker om politikk som det muliges kunst, kan umulig ha stått ansikt til ansikt med Kunsten himself. For politikk er først og fremst simpelt arbeid og kloke avgjørelser.
Lenge, lenge var Sør-Afrika "den fastlåste konflikten", og Berlinmuren var noe man ikke kunne gjøre noe med. Sånn var det bare, og man fikk ta tiden til hjelp.
Så var det plutselig noen som var lei av å ta tiden til hjelp, og som gjorde noe med saken. Muren falt, og et par år etter var apartheidlovene i Sør-Afrika avskaffet.

Kunsten er derimot det umuliges politikk, uansett hvilket ansikt han har: BilledKunsten. SceneKunsten. SkriveKunsten...
Denne gangen er han RockeKunsten. Du møtte ham på festivalene gjennom hele denne sommeren. På Quart, Roskilde, Hultsfred, Arvika. Og på Øyafestivalen, der 92,7 prosent av musikerne var menn.

Claes Olsen, bookingansvarlig, Øyafestivalen: Dette er en helt uinteressant problemstiling. Vi booker band fordi vi booker band, ikke fordi de er enten gutter eller jenter.

Arnfinn Bjerkestrand, forbundsleder i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO): Færre jenter på Øyafestivalen enn i militæret, sier du? Det er et morsomt poeng. Men vi må få flere jenter fram, ja. Samtidig kan man jo konstatere at det faktisk ER mange jenter nå, og hvorfor blir ikke de spurt? Vel, det må nok festivalene selv svare på.

Marianne Antonsen, styreleder GramArt: Jeg er ikke med på å telle antall kvinnelige artister kontra mannlige. Og jeg er mot kjønnskvotering i musikken. Men vi må ta festivalene på udugelighet, at de ikke skjønner hva et bredt sammensatt program er.

Solfrid Kristiansen, styreleder i AKKS: Er det ikke fortsatt gutta som leker, da?

Kunsten er rett og slett umulig, han. Kunsten bryter alle regler. Kunsten driter i alle. Kunsten går midt i gata. Kunsten pisser i porten. Kunsten tråkker på plenen, på gassen, på damer. Kunsten brøler i evig brunst, men klager på andres forstyrrende støy. Kunsten er unntatt fra alt, selv lovverk og realiteter.
Hysj, Kunsten tenker.

Claes Olsen, Øyafestivalen: Vi kvoterer selvsagt ikke gutteband, men noen skriker ut og hevder dette. Jeg bryr meg ikke så veldig mye om det.

Monica Larsson, daglig leder, Norsk Rockeforbund: Jeg er ikke blant dem som henger meg på det hylekoret der, for jeg synes det er veldig mye spennende som skjer blant jentene i hele musikkbransjen.

Kunstens jobb er å konfrontere. Selv tåler han ikke noe særlig med konfrontasjoner. Men er det egentlig så rart? Hvordan skal Kunsten få tid og rom til å skape grensesprengende, konfronterende kunst, hvis han må befatte seg med tall og prosenter og andre provokasjoner?
Kunsten er uangripelig, udiskutabel, autonom. Kunsten skal man ikke kritisere. Kunsten skal få følge sin egen vilje, leve sitt eget liv. Bare slik kan Kunsten virkelig blomstre og utfolde seg.
Hysj, Kunsten har hatt en tøff dag.

Arnfinn Bjerkestrand, MFO: Vi har fått flere spørsmål om den lave andelen kvinnelige musikere på festivalene.

Solfrid Kristiansen, AKKS: Det burde være et mål å få flere jenter til å drive med booking, jobbe i plateselskaper og med management.

Marianne Antonsen, GramArt: Jeg forstår at kvinneandelen kan være sårbar, i og med at den i utgangspunktet er så lav. Er ikke jentene plateaktuelle, eller de er opptatte på annet hold, så synker straks andelen. Men det at Karen Jo Fields spiller på klubbdagen og ikke på selve festivalen, er et godt eksempel på manglende bevissthet hos programansvarlige.

Sverre Fossen, leder for Utvalget for turné- og arrangørstøtten for rock og populærmusikk, Kulturrådet: Vi har en tanke om kjønnsfordeling, men må uansett forholde oss til den søknadsbunken vi har. Og jeg kan bare konstatere at det er få kvinnelige artister som søker, noe jeg synes er beklagelig.

Men Kunsten er avhengig av gode kompiser. Noen som klapper ham på skulderen og tar en skål. Noen som skjønner hvor mye Kunsten har jobbet for å bli Kunsten. Noen som forteller ham hvor kul han er. Viktig. Enestående. Nyskapende. Kanskje til og med betro ham hvor gjerne de selv skulle lignet på Kunsten.
Kunsten selv ligner ikke på noen andre enn Kunsten. Kunsten er noe helt annet enn Politikken, Næringslivet, Skolen, Media, Kirken.
Hysj, Kunsten har viktigere ting enn damer å tenke på akkurat nå.

Claes Olsen, Øyafestivalen: Vi skulle gjerne hatt Le Tigre og P.J.Harvey på programmet. Det er flere vi har prøvd på, som ikke kan.

Marianne Antonsen, GramArt: De festivalene som ønsker å ha sterke profiler og trekke veksler på miljøene, bør jo passe på å vise at de forstår miljøene også. Når Øyafestivalen nå ikke har et bedre lag av kvinnelige musikere på festivalen, så har de ikke catchet hele miljøet. Da har de ikke gjort en bra nok jobb, og det skjønner de sikkert selv også, hvis de ikke har bedre svar enn dette.

Arnfinn Bjerkestrand, MFO: Øyafestivalen har jo vært kjent for å pushe nye band, og det synes vi har vært veldig bra. Men man burde kanskje minne dem på at de burde gjøre noe ekstra for jentene. Virkemidlene får man heller diskutere. Kanskje en egen jentescene. Muligens politiske virkemidler. Jeg er enig i at det skjer en form for negativ kvotering nå.

Kjønn og kunst har ingenting med hverandre å gjøre. Vi skriver jo tross alt 2004, der kjønn ikke lenger spiller noen rolle.. Derfor har Kunsten endt opp som en gutt uten kjønn.
Ok, noen ganger KAN Kunsten være en jente. Men det skjer ikke ofte. Kanskje i... tja... la oss si 7,27 av 100 tilfeller. Sånn som på årets Øyafestival.
Men mer enn det er ikke realistisk. Kanskje ikke bra heller. Da kan det bli farlig. Den egentlige Kunsten, han uten kjønn, vet du, kan bli smittet av noe jentete. "Femi" er det kanskje noen som roper etter ham. Tvi!

Claes Olsen, Øyafestivalen: Hvis du ser på historien til Øyafestivalen, så er det masse jenteband som har spilt her.

Marianne Antonsen, GramArt: Hvis Øyafestivalen virkelig hadde jobbet for å finne gode kvinnelige musikere, så hadde de funnet dem.

Monica Larsson, Norsk rockeforbund: Når det er sagt, er vi jo veldig opptatt av å ha kvinnelige representanter i forbundet vårt. Over 30 prosent av våre medlemmer er kvinner, så jeg har ingen følelse av at det skjer en forgubbing av bransjen.

Sverre Fossen, Kulturrådet: Jeg tror ikke at rock handler om baller, og at jenter ikke har det. Og jeg er redd for forenklinger. Det blir ikke riktig å si for eksempel at bookingansvarlig skal ta sin hatt og gå. Det begynner så tidlig, dette her. Allerede i barndommen. Hvordan jenter og gutter oppdras.

Det hender at Kunsten kjenner seg litt lite verdsatt. Oversett, rett og slett. Ja, kanskje til og med diskriminert.
Som når Kunsten befatter seg med Popkunst eller Rockekunst. I stedet for Jazzkunst eller Klassiskkunst. Da er det akkurat som om noen mener at Kunsten ikke er bra nok. Litt for grunn. Uten nok substans.
For å rette på selvbildet i slike mistrøstige øyeblikk, sparker Kunsten derfor gjerne litt til siden, til de som står der bortenfor. Mot JenteKunsten. WannabeKunsten. De som liksom er med og drar Kunsten ned. De som ødelegger.
Hysj, Kunsten er lei seg.

Solfrid Kristiansen, AKKS: Å legge føringer på de som booker, blir feil. Selvfølgelig er dette yrkene til folk, men først og fremst snakker vi om kunstneriske uttrykk, på lik linje med andre uttrykk, som f.eks. jazz og klassisk musikk.

Marianne Antonsen, GramArt: Jentene får nok lettere popstemplet enn guttene. Jentene har en tendens til å bli soloartister, mens guttene er flinkere til å kjøre opp bandet som sådan og vise fram alle, og da blir det gjerne et røffere preg. Det er noen klisjeer knyttet til hva som er pop og hva som er rock. En pent sminket jente alene på scenen havner gjerne i popbåsen, mens fire gutter i olabukser får rockestemplet. Men gode festivalers programkomiteer skal kunne se gjennom slike klisjeer.

Sverre Fossen, Kulturrådet: Ja, det er riktig at det i Kulturrådets statutter ligger føringer om å ta vare på det geografiske mangfoldet, ja. Men ingenting om kjønn, nei. Det regionale aspektet er kanskje mer akseptert politisk enn dette med kjønn... Men dette er ikke jeg den rette til å svare på.

Claes Olsen, Øyafestivalen: Man bør booke etter musikken, ikke etter kjønn. Jenter må levere musikk, som alle andre.

Kunsten er darwinist. Han tror på den naturlige utvelgelsen. Den sterke mann. Flertallets rett. Survival of the fittest. Vinnerkultur.
Hysj, ikke vekk Kunsten .

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bookingansvarlig for en festival? Opprådd for bra damer? Kommer bare på Madonna og P.J.Harvey i farta?
Undertegnede foreslår:
Kathryn Williams, A Girl Called Eddy, Sahara Hotnights, Marit Bergman, Alanis Morrisette, Avril Lavigne, Selina Toyomasu, Disco Volante, Nelly McKay, Annette Bjergfeldt, Blanka, Kira and the Kindred Spirits, Moonbabies, Katie Melua, Ane Brun, Ellen Allien, Ilya, Auf Der Maur, Natalie Merchant, Tina Dickow , Ovary Action, Sophie Zelmani, Electric Ladyland, Northern State, Lupus, Courtney Love, Meine Kleine Deutsche, Echobelly, Ani DiFranco, Vagina Grande, JuJuQueens, The Tiny, Sara Noxx, Vive La Fête, Quintrophenia, Tara Delong, Dixie Chicks, Alice In Videoland og mange, mange flere.... Det er bare å ringe!

(Fett 1/04)