Norsk redaktør i afrikansk dameblad

Nykristne annonsører og et dydig trykkeri i Dubai er blant utfordringene for Ida Bergstrøm, redaktør for det ugandiske damebladet African Woman.

Foto: Maria Firmino

- Jeg pleier å si at African Woman er Ugandas svar på Marie Claire, bortsett fra at Marie Claire nok har en del flere annonser enn oss. Der sliter vi ennå, gitt. Potensielle annonsører, for eksempel de store mobiltelefonselskapene, er fortsatt veldig skeptiske til oss. Det er veldig mange født på ny-kristne høyt oppe i de ulike bedriftene, og de er redde for alt som kan tendere i retning av sex og nakenhet, sier Ida Bergstrøm (25), redaktør i det ugandiske damebladet African Woman.

Klesdesignende redaktør
Nå er det lite nakenhet å se i de sju numrene av bladet som har kommet ut så langt. Tvert imot: her er det klærne som dominerer. Side opp og side ned med stilige designklær, alt kreert av østafrikanske designere.
- African Woman er som et hvilket som helst annet dameblad, med masse stoff om moter, skjønnhet, reportasjer, hår- og hudpleie. Den store forskjellen til norske blader er at sex i videste forstand er tabu. Men vi våger da litt mer for hvert nummer. I nummer fem hadde vi en større sak om hiv og aids, og i nummer seks skrev jeg om kvinnemishandling. Men saken min om prostitusjon blir nok liggende enda en stund, og det at en av Ugandas mest ettertraktede fotomodeller er lesbisk, kunne jeg ikke skrive om, nei. African Woman skal være et "positivt, feel good-blad", som det heter i målsettingen. Og så må vi jo tenke på annonsørene...

Iiik, en pupp
Trykkeriet i Dubai har også sitt de skal ha sagt, og det måtte klareres med dem før Ida kunne lage en kunstreportasje om en av Ugandas fremste skulptører, John Odoch. Flere av skulpturene hans forestiller nemlig nakne kvinner og menn.
Ingen saker har likevel fått så mye oppmerksomhet som interiørreportasjen i nummer fem.
- Da hadde vi tilfeldigvis en sak om hjemmet til den fremtredende helsepolitikeren Mike Mukula, der kona Gladys viste fram de sju dusjene, keramikkflisene fra Dubai og møblene fra Italia. Ett av standardspørsmålene vi spør i disse interiørreportasjene er hva som er den billigste og dyreste tingen i huset. "Å, vi har så mange dyre ting, så jeg vet nesten ikke hva jeg skal velge, jeg", svarte Gladys.
Samme måned som denne reportasjen stod på trykk, ble det satt i gang en stor gransking av hvor penger som var øremerket The Global Fund hadde blitt av. Mike Mukula var en av dem som måtte forklare seg.
- Tabloidavisen Red Pepper hadde selvfølgelig Gladys utsagn om at "Oh, we have so many expencive things..." som overskrift da de skrev om mistanken mot Mike Mukula, og marsnummeret av African Woman ble utsolgt på rekordtid. Og ja: det var tilfeldig at vi skrev om hiv og aids i dette bladet, når de forsvunne Global Fund-pengene skulle gått til nettopp hiv- og aidsprosjekter, sier Ida med et smil.

Pendlet i flere år
Ida Bergstrøm er fra Ski i Akershus og gikk journalistutdannelsen ved Høgskolen i Oslo 2002-2004, etter først å ha studert medier og kommunikasjon i Stockholm. På denne tiden jobbet moren hennes som stedlig representant for Redd barna Norge i Kampala.
- Og så forelsket jeg meg i Aly da jeg var her på besøk jula 2000, og siden reiste jeg ned hit minst tre ganger i året. Spør meg ikke hvordan jeg fikk råd til det. Da jeg var ferdig på skolen tenkte jeg at jeg fikk vel flytte hit og gi Uganda og forholdet en ordentlig sjanse.
Etter ett års frilansing for ulike østafrikanske aviser og blader, ble Ida ringt opp av Sylvia Owori og tilbudt jobben som tekstredaktør for det nystartede African Woman. De to møttes første gang da Ida skrev eksamensoppgaven sin om klesindustrien i Uganda i 2004.

Dårlig betalt
Ida er altså hvit europeer, det samme er både African Womans fotosjef og lay-out-ansvarlig. Må det vestlige krefter til for å skape et profesjonelt blad, får man jo lyst til å spørre om.
- Nei, det er klart det finnes ugandere som kan gjøre både min og de andres jobb, og det er nok Sylvia Oworis mål å få inn en østafrikansk tekstredaktør på sikt. Men det er ikke sikkert disse er her nå, for i likhet med alle andre afrikanske land lider Uganda av såkalt "hjerneflukt". Høyt utdannede afrikanere tjener så mye mer på å jobbe i Vesten, og derfor velger de selvfølgelig ofte det.
Dårlige økonomiske kår er i det hele tatt en svøpe for den ugandiske journalistikken, mener Ida Bergstrøm.
- All den tid journalistene får så utrolig dårlig betalt, er det vanskelig å motivere dem til å gjøre grundig og tidkrevende research. Dermed blir det mye snarveisjournalistikk, med klipp og lim fra internett, noe avisene her bærer preg av. African Woman betaler imidlertid relativt godt i østafrikansk målestokk, så jeg føler at jeg kan kreve litt mer av mine journalister.

Ønsket av opposisjonsavis
For noen uker siden ringte opposisjonsavisen Daily Monitor og tilbød Ida jobben som featureredaktør.
- Det er jo utrolig smigrende å bli spurt. Men jeg takker sannsynligvis nei, for det ligger nok uansett i kortene at jeg flytter på meg snart. Jeg tjener ikke tilstrekkelig til å finansiere avdragene på studielånet og turer hjem slik jeg har det nå. Dessuten vil jeg se hva verden ellers har å by på.

(Journalisten 09.06.06.)