Feministisk opptur på Island

Nesten ti år med feministisk backlash var nok. I fjor vinter tok islandske kvinner affære og sørget for å sette feminismen på dagsorden igjen. Resultatet er en sprengt e-postliste og et Reykjavik farget i rosa.

Femínistafélag Íslands - The Feminist Association of Iceland - er navnet, et ektefødt barn av internett. Det begynte med en beskjeden epostliste i februar 2003, på initiativ fra en gruppe kjønnsforskere. Snart var aktiviteten på lista så høy at mailene slåss om plassen i innboksen. Enkelte så seg nødt til å melde seg av igjen, om de skulle rekke å gjøre noe annet enn bare å diskutere feminisme.
- På det meste har vi vært over 600 på diskusjonslista. Det er helt utrolig, forteller Salvör Gissurardóttir, webansvarlig og en av gruppelederne i organisasjonen.
14.mars ble feministene invitert ut av cyperspace og inn på et stiftelsesmøte i Reykjavik. Over 200 møtte opp, og den nye organisasjonen var et faktum.
Siden har de rukket å dra i gang en imponerende rekke med aksjoner, debatter, kulturarrangementer og markeringer. To foreløpige høydepunkter er aksjonen "Farg byen rosa" og "Feministuken" i slutten av oktober.

Første kvinnelige ordfører
En av de som var tilstede på stiftelsesmøtet i mars var Ingibjörg Sólrun Gísladóttir. Hun er Islands første kvinnelige ordfører, og har ledet Reykjavik by siden 1994. Den gang ble hun valgt inn som representant for Kvennalistinn, med feministiske saker høyt på agendaen. Likevel var det først og fremst kvinnesakene som tapte da koalisjonen av flere ulike partier skulle bli enige om en felles politisk plattform.
Kvennalistinn var blitt stiftet i 1983 i protest mot den lave kvinneandelen på Alltinget. På sitt sterkeste hadde den en oppslutning på 15 prosent. Salvör Gissurardóttir var selv med i partiet og så det dø ut etter 1994.
- Listen døde da den var på topp, og det syntes jeg egentlig var greit. Vi hadde jo oppnådd mye.
At backlashet likevel skulle bli så stort, kom nok overraskende både på henne og de andre islandske feministene. Utover nitti-tallet utviklet feminisme seg til noe som - ifølge mytene - bare ble bedrevet av en håndfull kjønnsforskere ved universitetet. "De åtte", som folk sa....
Gruppa Bríet var et unntak, "et lite lys i mørket", ifølge Salvör. Den bestod av en liten gruppe unge jenter som blant annet sørget for å oversette Fittstim til islandsk og etter hvert fikk egen spalteplass i utvalgte medier. Navnet hadde de tatt etter den store pioneren i islandsk kvinnebevegelse, Bríet Bjarnhédinsdóttir, som i 1907 var drivkraften bak en lignende politisk bevegelse som Kvennalistinn. Men 1990-årenes Briet ble aldri noe annet enn et unntak i en stadig mindre feministisk offentlighet.

Sex-turisme
Samtidig befestet Reykjavik seg som Europas partyby nummer 1. Flyselskapet Icelandair har lenge kunnet tilby svært billige mellomlandinger for folk som vil ha med seg et døgn på Island på vei mellom Usa og Europa. Turistbyråenes har fulgt opp med slagord av typen "A one night stand in Reykjavik" eller "Fancy a dirty weekend". Strippebarene har ligget stadig tettere, og det har vært økende forekomster av seksualisert vold mot islandske kvinner.
Men ikke noe av dette så ut til å interessere skaren av mannlige politikere, som hadde begynt å sanke stemmer til Allting-valget i mai. De kvinnelige partirepresentantene ble stort sett overhørt. Dermed var det bare for de islandske kvinnene å igjen brette opp ermene og ta affære, og snart var Femínistafélag Íslands et faktum.
- I begynnelsen ble vi fullstendig oversett av media, for eksempel da flere hundre av oss stilte i 1.mai-tog, iført rosa t-skjorter med feministiske slagord. Du så ikke et glimt av oss på TV-reportasjen! Men 19.juni, da vi feiret dagen da islandske kvinner fikk stemmerett, hadde vi en aksjon vi kalte "Farg byen rosa". Vi oppfordret alle feminister til å kle seg i noe rosa den dagen, og det gjorde de virkelig, forteller Salvör.
Nå hadde også media våknet, og siden har det vært travelt for feministorganisasjonens talskvinner, med en rekke invitasjoner til debatter og intervjuer.

Egen mannsgruppe
Sist i oktober var det "Feministuke" sju dager til ende, med diskusjoner, utstillinger, gudstjeneste, workshops og konsert. En av de best besøkte diskusjonene var den som Mannsgruppa i organisasjonen inviterte til, der et knippe kjente menn innledet med å snakke om sine egne rollemodeller.
- Lokalet var helt fullt, så halvparten måtte stå. Alt hva Mannsgruppa gjør, vekker i det hele tatt oppmerksomhet. Det er jo bra, men samtidig legger jeg merke til at de sjelden deltar på de generelle møtene og aktivitetene.
Femínistafélag Íslands har organisert seg i grupper, for tiden 11 i tallet. Salvör, som til daglig underviser i IT på lærerhøyskolen, er leder av web-gruppa. Ellers finnes det grupper som fokuserer på utdanning, minoriteter, økonomi, politikk og kjønnsstereotypier, for å nevne noen.
Organisasjonen fikk mye oppmerksomhet internasjonalt, da de protesterte mot planene om bordeller under OL i Athen 2004. Saken kom snart opp på ministernivå, og det tok ikke lang tid før alle de nordiske (unntatt Danmark) og baltiske landenes likestillingsministre sendte protester mot planene.

Brenner ut
Islendinger er kjent for å være best på kortdistanser og gir gjerne alt når noe nytt er på gang, før noe annet fanger tiden og oppmerksomheten deres.
Salvör tar det i så måte nesten for gitt at organisasjonens aktivitetsnivå på ett eller annet tidspunkt vil synke igjen, slik det gjerne skjer i grasrotbevegelser.
- Jeg er ganske sikker på at vi brenner ut til slutt. Ingen av oss får jo lønn for dette, og jeg vet i alle fall at jeg selv ikke kan fortsette i det tempoet jeg har nå, særlig lenge. Spørsmålet er bare hvor lang tid det tar. Gang på gang har vi jo tenkt at nå er vi på høyden, og så fortsetter det likevel, og det kommer nye høydepunkter.
I juni 2004 arrangeres den nordiske konferansen "Kvinnebevegelser - inspirasjon, intervensjon og irritasjon" i Reykjavik. Men så langt har ikke Femínistafélag Íslands tenkt. Akkurat nå er de mest opptatt av lovforslaget om kriminalisering av prostitusjonskunder.
- Dette er faktisk den heteste politiske debatten for tiden. Forslaget har splittet flere partier, blant annet ett av de borgerlige regjeringspartiene. Der er kvinnene i grove trekk for kriminalisering, og mennene er mot. Men vi håper og tror det skal bli flertall for lovforslaget, sier Salvör optimistisk.

(Kvinnejournalen 4/03)