| Når
språket forsvinner
- De fleste 14-åringer kan en del
elementær førstehjelp og vet for eksempel hva
et hjerteattakk er. Men psykiske lidelser vet de fleste lite
om, konstaterer duoen bak en ny skolekonsert i Møre
og Romsdal.
Det
er dagar som tygg henne i seg er den gåtefulle tittelen
på Fanny Holmin og DJ Barabass' forestilling.
- Forestillingen handler om en ung kvinne som har hatt det
vondt i mange år, og som har lukket seg helt om problemene
sine. Hun mangler rett og slett ord for dem. I stedet har
hun funnet et annet språk - et fysisk og selvdestruktivt,
forteller Fanny Holmin.
Hybrid av erfaringer
Historien forteller om det å leve med angst. Fanny gestalter
ulike stemmer: den unge kvinnens, omgivelsenes og fortellerens
stemme.
- Dette er ikke min egen historie, men en hybrid av egne og
andres erfaringer. Situasjonen jeg beskriver, er ganske ekstrem.
Likevel tror jeg mange vil kunne kjenne seg igjen i det å
ikke føle at man mestrer dagene. Og selv om vi forlater
kvinnen i en fortvilet situasjon, tror jeg ikke publikum opplever
stykket som mørkt og trist, for gjennom kvinnens historie
har de fått ny innsikt.
- Hvordan har man det når man går fra forestillingen,
da?
- Jeg tror at man er rørt og tatt, men kanskje også
lettet fordi man skjønner mer. Jeg har opplevd at psykiatere
med tjue års erfaring har kommet bort til meg etterpå
og sagt at de lærte noe av historien. På skolekonsertturneen
håper jeg å kunne henge litt i kulissene etterpå,
i tilfelle noen vil snakke med meg. Men ellers er det opp
til hver enkelt skole og lærer å ta tak i temaet,
understreker Fanny.
Trives i tospann
Fanny Holmin er forfatter og har blant annet gitt ut diktsamlingen
Song for to stemmer og ein lukka munn på Aschehoug.
Hun trives godt når hun får samarbeide med andre
kunstnere og har blant annet jobbet sammen med den hollandske
billedkunstneren Liesbeth de Jonge.
Men Det er dagar som tygg henne i seg var opprinnelig
en ren scenetekst.
- Jeg hadde testet den ut som en monolog, men ønsket
meg et motuttrykk. Gunnar Innvær - DJ Barabass - kjente
jeg til fra før, og jeg tok kontakt og lurte på
om han var interessert i et samarbeid. Vi dro i studio der
jeg leste inn stykket, og han begynte å bygge musikk
rundt. Da skjedde det noe med hele teksten, ved at den både
fikk en motstand og drahjelp. Plutselig hadde jeg et nytt
uttrykk å spille på.
Siden har Fanny og DJ Barabass vist forestillingen både
på litteraturfestivaler og konferanser, og tilbakemeldingene
har vært positive.
- Hvordan ville du selv ha opplevd en slik skolekonsert
som 14-åring?
- Jeg tror jeg ville ha sittet igjen med en god bekreftelse
på at "ja, livet kan være slik også".
(Tempo, Rikskonsertenes magasin om musikk for
barn og unge, våren 2003)
|