Joda, homoer bytter også etternavn når de gifter seg. Men ikke bare av kjærlighet.

Foto: Nina Strand

"Familien Eide" kunne det ha stått på dørskiltet, men så langt har verken Marna, Kristine eller Falk kommet. I de offisielle papirene er imidlertid alt i orden.
- Det var viktig for meg at Kristine og jeg hadde samme etternavn, fordi vi er hverandres familie nå. Og nå når vi har fått barn, er det greit at alle har samme navn. Jeg synes det blir så kronglete med alle disse dobbeltnavnene.
Marna Eide hadde i og for seg allerede byttet navn en gang - fra Maren Arna til Marna. Men heller ikke etternavnet sitt var hun særlig bekvem med.
- Sparbo... Det er et navn med en masse ubehagelige konnotasjoner. Det første folk pleide å spørre om, var om jeg var i slekt med Kirsti Sparboe, og hun er jo en omvandrende tragedie. Ikke er jeg i slekt med henne heller. Dessuten har navnet alltid gitt meg litt sånne stusselige assosiasjoner: Sparbo - Stusseligstugu... Jeg ser for meg en falleferdig rønne.... Navnet har gått gjennom fedrene i slekta, så Sparbo var farfars navn, og han likte jeg ikke spesielt godt.
- Men kunne du ikke tatt pikenavnet til moren din?
- Jo, men det er jo også et navn som er overført via fedrene, så det ville jo ikke hjelpe.

Ukjent statistikk
Hvor mange homofile par som har benyttet seg av muligheten til å ta den enes eller hverandres navn når de gifter seg, finnes det ingen statistikker over. Men blar man i noen årganger av homomagasinet Blikk, der mange partnerskap annonseres, kan det se ut til at mange par benytter seg av muligheten til å ta hverandres navn som mellomnavn. Med den nye navneloven, som trådte i kraft 1.januar 2003, ligger det nemlig ingen føringer i forhold til navnevalg. Dermed er det åpnet for å velge en kombinasjon av begge parters navn med bindestrek som felles etternavn.
For Marna ble inngåelsen av partnerskapet en mulighet til å bli kvitt Sparbo-navnet.
- Det jeg hadde tenkt opprinnelig, var at vi skulle finne et nytt, felles navn som hadde med noe i naturen å gjøre. Jeg ville ikke hete Hansen eller Nygård eller Gammelgård eller noe sånt. Jeg ville finne på noe helt nytt, noe som hadde noe med dyr, trær, stjerner eller et annet naturfenomen i navnet, som ville samsvare med hvem jeg føler meg som. Men for Kristine ville nok dette blitt for new age-aktig....

Ville ikke bytte
Kristine var nemlig helt fornøyd med å hete Eide.
- Identiteten min er så knyttet til etternavnet mitt. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Men ja, det var en fremmed tanke for meg. Og siden Marna uansett hadde tenkt å skifte navn, så ble det Eide, som er et helt nøytralt navn
- Hvordan var det at hun plutselig het det samme som deg?
- I og med at hun ikke likte det egentlige etternavnet sitt, så pleide hun jo ikke bruke det. Hun presenterte seg for eksempel alltid bare med fornavn. Det var kanskje litt rart å se henne sitte og øve seg på den nye underskriften. Men nå har vi vært gift i over fire år, så nå er det som om det alltid har vært sånn.
Eide ble et kompromiss som Marna kunne være fornøyd md.
- Siden det var uaktuelt for Kristine å bytte, og hun hadde et navn som i alle fall oppfylte kriteriet om at det er et sted i naturen, var det greit. Et eid er en landstripe med vann på begge sider som binder sammen to landområder, og det syntes jeg var beroligende og harmonisk. Og så klinger Marna Eide bra.

Samme navn som barnet
Unge Falk Eide har på sin side få synspunkter på navnet sitt, enn så lenge.
- I begynnelsen var det meningen at jeg skulle føde barnet, og da var det jo viktig at jeg het Eide, slik at barnet fikk Kristines etternavn. Men siden det ble Kristine som bar det fram, ble det i stedet viktig at jeg het Eide for å ha samme navn som ham, sier Marna.
- Hva tenker du om damer som skifter etternavn når de gifter seg med menn?
- For alt jeg vet kan det jo være noen av dem som har et navn de ønsker å kvitte seg med. Men jeg tror de i mindre grad ønsker å gi slipp på navnet sitt, og at de heller gjør det av kjærlighet.
- Handlet det om noe slikt for deg? En kjærlighetserklæring?
- Nei, mer om et kompromiss. Hvis Kristine hadde hett Nilsen, hadde det ikke vært aktuelt for meg å bytte til det. Da hadde jeg nok funnet på noe annet, for før eller siden hadde jeg byttet navn uansett.
Noen andre homopar som også har skiftet navn kommer verken Kristine eller Marna på i farta.
- Men jeg ser i annonsene i Blikk at lesbene ofte tar hverandres etternavn som mellomnavn, nå som det er blitt mulig. Er ikke det typisk lesber? Det er så tydelig at det er viktig for oss å ha like maktrelasjoner, med balanse i fordelingen av husarbeide, økonomi og altså navn, så da lager vi sånne ordninger, smiler Marna.

(Kvinnejournalen 2/04)