Det svarte, snøhvite eventyret i Hammerfest

Olje og gass har blitt mantraet for framtiden, ikke bare i Hammerfest, men i hele Finnmark. Antropolog Britt Kramvig frykter at man dermed glemmer de andre ubrukte ressursene fylket har, som for eksempel mange utdannete kvinner.

- Olje og gass er den store fortellingen akkurat nå, som det fokuseres på i alle sammenhenger. "Takk og pris for at nordområdet endelig har kommet på agendaen", leser man i hovedstadsavisene. Det jeg blir engstelig for, er at oljen og energien skal å overta all oppmerksomheten, alle midlene, all politikken og organiseringen, slik at vi mister andre regionale ressurser av syne. Er ikke kvinner med høy utdanning en ressurs, med kunnskaper som også kan "utvinnes" og "raffineres" om det bare legges til rette for det? Man prater jo om tverrfaglig kunnskap og kultur som viktig for framtiden, men i nordområdene er det bare energi og teknologi som får all oppmerksomheten nå, sier Britt Kramvig.

Snøhvit og prinsen
Kramvig er seniorforsker ved forskningsstiftelsen Norut Samfunn i Tromsø, og er en av bidragsytere til rapporten fra Nordisk råds velferdsprosjekt Kvinner reiser, menn blir. Nordiske forskere har i rapporten skrevet sine bidrag ut fra et kritisk perspektiv: Hvilke forskjeller oppstår mellom kvinner og menn i periferien sett i forhold til den nordiske velferdsmodellen og det lokale arbeidsmarkedet?
Britt Kramvig har spesielt tatt for seg Hammerfest kommune, der alt handler om Snøhvit-prosjektet akkurat nå. I følge Statoils hjemmesider er Snøhvit "forhåpentligvis bare starten på det som skal bli det nordnorske oljeeventyret". Navnet er muligens en hilsen til miljøvernerne og motstanderne av prosjektet, som frykter forurensing av Barentshavet. Eller er det kanskje andre fortellinger og forestillinger som ligger bak, der nede i underbevisstheten?
- Jeg begynte å fundere på hva "Snøhvit" egentlig er, hva slags fortellinger det er man faktisk bringer inn. Sier de for eksempel noe om hvordan man ser på regionen? Mener man at teknologien skal forløse Barentsregionen og "vekke den opp", slik prinsen vekket opp Snøhvit?
Det store oljeprosjektet i Barentshavet har altså fått navn etter en kvinne. Men figuren Snøhvit - eller "Sleaping beauty" som hun også kalles på engelsk - skiller seg kraftig fra kvinner som andre norske oljefelt er oppkalt etter. Her dreier det seg nemlig om sterke, aktive og handlekraftige kvinner fra norrøn mytologi og kulturarv, som Idun, Frigg, Sigyn og Hild.
Prinsessen fra de tyske Grimmbrøderenes eventyr, siden bearbeidet og polert av Disney, er imidlertid først og fremst passiv, ventende, uoppdaget og ren. I "det nordnorske oljeeventyret" sover "hun" i dypet av Barentshavet, mens hun venter på at teknologien - "prinsen" - skal vekke og forløse henne fra forbannelsen og gjøre henne til dronning i den nye verdenen.
- Jeg tror kanskje ikke oljeselskapene har tenkt så bevisst når de har kalt prosjektet Snøhvit. Men vi reflekterer ikke lenger over hva navnet betyr, det har blitt naturalisert. Og jeg merker at det gjør noe med folk når vi forteller disse fortellingene, at det skapes nye bilder.

Klondykestemning
I Hammerfest fikk industrialiseringen av fiskerinæringen tidlig feste. Byen var preget av klondykestemning, med internasjonalt preg og mangel på arbeidskraft,. Løsningen ble kvinner fra Finland og Sverige. De ble hentet inn for å jobbe i filetén når det var høysesong. Men byen ble hardt rammet av fiskerikrisen på begynnelsen av 90-tallet Findus, som hadde vært nøkkelbedriften i byen i hele etterkrigstiden, ble nedlagt.
Nå er det igjen høy aktivitet i byen, med bygging av det nye oljeanlegget.
- Snøhvit er jo bare det første anlegget. Det vil komme flere oljefunn i Barentshavet, og man ser for seg at det neste anlegget blir i Kirkenes. Hammerfest er med andre ord bare første fase, men blir stedet som må ta trøkken, også sosialt og kulturelt. Det er her det første arbeidet gjøres med å klare å tilpasse seg, se mulighetene, skape en næring, og klare å leve med dette. Det bygges rett og slett en flytende by, midt inne i den andre byen. Men den nye byen er svært mannsdominert, og de få kvinnene som er der ute, finner man først og fremst i bevertningen.

Høyt utdannete kvinner
Utdanningsnivået er lavere i Finnmark enn på landsbasis om man ser kjønnene under ett. Men om man ser på aldersgruppen 30-39 år, var det i perioden 1984-2002 flere kvinner fra Finnmark med høyskole og universitetsutdannelse enn i resten av landet. I 2003 endrer dette seg litt, hvor tallene viste at 38% av kvinnene i Finnmark hadde høyskole eller universitetsutdanning, mens 39% av kvinnene på landsbasis mellom 30-39 hadde tilsvarende utdanning. Hammerfest kommune skiller seg imidlertid fortsatt ut med et særlig høyt nivå av utdannede kvinner.
Britt Kramvig understreker at Statoil hadde satt seg mål for hvor mange kvinner de ville rekruttere til faste stillinger, når den operative fasen begynte. De klarte imidlertid ikke å nå dette målet.
- Det er rett og slett for få kvinner i de utdanningsløpene de etterspør, innen teknologi og naturvitenskap. Jentenes valg av utdanning har ikke endret seg stort i så måte, om man ser på statistikkene for de siste 10-15 årene. Kanskje ligger noe av problemet i språket, i hvordan man beskriver denne typen arbeid. Hvilke bilder har for eksempel unge jenter av begrepet "ingeniør"? Hvordan kan en jente la slike bilder bli en del av sitt eget livsløp? En ide er muligens å gjøre teknologiyrkene mer humanistiske og sosiale, få til en bedre dialog mellom teknologien og industrien på den ene siden, og samfunns- og kulturfag på den andre siden. Slike utfordringer tror jeg det er viktig at vi nå setter oss ned og diskuterer. De trenger jo ikke å stå i en konfliktfylt relasjon til hverandre.

(Kilden 12.12.2005)